Etter kampen mot Kjapp tok vi oss en tur ned til "storklubben" Pors Grenland for å spille mot deres andrelag. På det utdaterte kunstgresset der enhver fotball blir kullsort av banen og store innsjøer kan samles rundt cornerflaggene grunnet dårlig planering ble vi rundspilt i store deler av kampen. Et godt lag utnyttet våre feil, mens vi ikke klarte å skape noe særlig fremover. Med 0-4 til pause så det ikke godt ut, men vi tok oss sammen. Med null baklengs i andre omgang og et mål fra Mosjøens store sønn, Sigurd Valla, ble det 1-4 til slutt. Neste match var enda et lokaloppgjør, mot Skarphedin, hvor vi gikk på en liten smell med et 1-7 tap. Dagen kunne likevel hatt en positiv ende, med veddemålet mellom Skarphedin sin sisteskanse Jostein Aaland og vår egen Stian Hagen. Hvis Aaland holdt Hagen fra å score skulle et visst antall colakasser ende hos Skarphedinkeeperen, men hvis det omvendte skulle skje, skulle han løpe naken rundt rundkjøringa i Bø! Dessverre (eller heldigvis) ble det ikke noen nakenløping siden Hagen ikke satt sjansene sine. 

 

Seieren mot Brevik hjemme ser kanskje ikke så imponerende ut på papiret, med 5-4 hjemme mot et av de svakere lagene i serien, men den smakte enormt godt! En bra første omgang ga oss en  3 - 0 ledelse til pause. Rett etter pause økte vi til 4 - 0 ved det andre målgivende hodestøtet fra undertegnede og da trodde vi alle at seieren var i boks. Men det er som de sier, 2 -0 ledelsen er den farligste ledelsen i fotball, og siden vi ledet med fire vil vel det si at det var dobbelt så farlig som det! Før vi visste det så sto det 4 -4! Det så ut som at Brevik kunne gjøre akkurat hva de ville og scoret fire enkle mål. I slike stunder er det godt å ha gode gamle travere som Andre Isaksen som dunket inn seiersmålet rett før full tid. Dette smakte utrolig godt.

 

I den tidligere nevnte Ulefosskampen tok vi kanskje med oss noe av den stemningen. Dette fordi vi nok gjorde vår beste match noensinne, i hvertfall i det vi regner som moderne tid. Innsatsen vår var forbi noe vi noen gang har vært borte i, og trener Knut Tellef Syvertsen sammenlignet oss med ungdommene som arbeidet i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig på grunn av dette. Kanskje en litt overdrevet sammenligning, men i seiersrus kan jo alle og enhver ty til kraftige ord for å uttrykke seg! Vi som lag var i alle fall strålende fornøyd med innsatsen, og det er viktig for oss å vise at vi faktisk kan spille bra fotball i blant vi også. Dette er noe vi definitivt må ta med oss videre. Målene ble scoret av Sigurd 2, Øyvind, Jon, Torgeir, Kjartan og Chris. Men noen man of the match er vi langt unna å kunne bestemme. Alle spilte opp i mot sitt aller beste, og la i den innsatsen de hadde. Sondre Heldal sa at han egentlig måtte ut til pause, men når Tellef sa at han ikke fikk lov, måtte han ta seg sammen. Det endte i masse løp opp og ned venstrekanten fra hans backposisjon. En annen som viste seg fra sin bedre side var vår nye ventrekant Stein Kjetil Gimre, nylig importert fra Ås IL. Han var nok oppildnet av sine medborgere som slo ut Rosenborg i cupen noen dager før. Tre assist endte han opp med. En spiller til jeg vil trekke frem, er vår nye/gamle keeper Eirik Amundsen som måtte steppe inn etter at Remi pådro seg en skade mot Skarphedin. Vi fant fort ut at Øyvind Haugen ikke kunne være noen permanent løsning etter hans innhopp i den matchen, så vi er glade for at Eirik stiller opp! 

 

I det hele synes vi det er moro for tida, og vi gleder oss til innspurten av sesongen, som starter allerede til tirsdag mot Notodden 2! Herkules, Tollnes og Odd 3 venter etter det, så følg med på et Gvarvlag i medvind.

 

Øyvind Gonsholt    25-9-10